Gjemnes kommune vil framstå som et blodfattig restområde

Geir Vinsand mener Gjemnes kommune må avklare veivalg og 
langsiktige løsninger med de endringene og rammebetingelsene 
som nå blir lagt i årene framover.(Foto: Janne-Marit M. Falch)

Frykter at utsettelse av nødvendige beslutninger i Gjemnes kommunestyre kan svekke kommunens økonomiske og faglige forutsetninger.

Det sier Geir Vinsand i NIVI-analyse, en av landets fremste eksperter på kommunal forvaltning og en av de med mest erfaring og best oversikt over kommunereformen. Vinsand jobber blant annet med å rådgi norske kommuner i forbindelse med reformen.

Angvikposten tok kontakt med han i forbindelse med utredningsarbeidet av grensejustering der vi stilte han noen spørsmål om hans vurdering rundt dette temaet.

Hvilke tanker har du rundt grensejusteringssøknaden for bygdene i Indre Gjemnes, altså bygdene/grendene Angvik, Flemma, Fagerlia og Osmarka?

Jeg tenker at hovedsaken er etter mitt syn å avklare veivalg og langsiktig løsning for Gjemnes kommune, gitt de alternativer som kommunen nå står overfor etter viktige endringer i kommunens nære omgivelser og mulige rammebetingelser i årene framover:

• Stortingets inndelingsvedtak 8.juni med dannelsen av nye Molde kommune og Hustadvika kommune
• Utsikter til en omfattende grenseregulering med mulig tap av over 600 innbyggere fra en fra før liten og sårbar kommune
• Den kommende utbygging av sykehuset på Hjelset
• Fragmentert bilde hva gjelder framtidig kommunestruktur og interkommunalt samarbeid på Nordmøre
• Signaler om strammere kommuneøkonomi nasjonalt og stor sannsynlighet for prioritering av reformvennlige kommuner, både økonomisk, oppgavemessig og kompetansemessig de nærmeste årene
• Generelt voksende samarbeidsbehov for Gjemnes kommune, dels som følge av sårbare tjenester i egenregi, dels som følge av nye oppgaver som kommer i perioden 2018-2020 (krav til psykiatritjeneste, strengere krav til brannvern etc.)

Hvilken retning mener du er mest hensiktsmessig for Gjemnes kommune samlet sett å tilhøre nå etter første runde i reformen?

Jeg forventer ut fra min kjennskap til området at størstedelen av Gjemnes kommune vil bli tettere integrert mot Hjelset og Molde de neste tiårene. Jeg tenker at det antakelig vil gjelde hele kommunen unntatt Bergsøya.

Jeg deler fylkesmannens vurdering av at Gjemnes kommune burde gått sammen med Nesset inn i nye Molde kommune, som en sterkere landblokk, og med et betydelig vekstpotensial som lettere vil kunne utløses medstrøms som del av Molde enn motstrøms som del av et svekket samarbeid rundt Kristiansund.

Jeg frykter at utsettelse av nødvendige beslutninger i Gjemnes kommunestyre kan svekke kommunens økonomiske og faglige  forutsetninger ytterligere, dels som resultat av grensereguleringen og dels som følge av sterkere konkurranse fra nye Molde kommune og de andre regionale hovedaktørene i området.

Etter grenseregulering tror jeg Gjemnes kommune vil framstå som et blodfattig restområde uten særlig attraktivitet og påvirkningskraft som samarbeidspartner og driver for positiv regional utvikling

Sett fra innbyggerne i lokalområdet, ville jeg tilrå fremskaffelse av dokumentasjon av ønske om kommunetilhørighet og jeg mener det bør legges avgjørende vekt på innbyggernes ønske om kommunetilhørighet i den videre saksgang

Hvordan tror du kommunekartet ser ut om 5 – 10 år?

Om 5-10 år tror jeg Møre og Romsdal består av rundt syv regionale tyngdepunkter, hvorav maks to på Nordmøre – Indre og Ytre, ett i Romsdal og 2-4 på Sunnmøre. Jeg har tatt til orde for overgang til to-spors kommunereform og at alle de regionale aktørene går sammen om å bygge sterke regionale tyngdepunkter. I dette bildet blir det svært viktig at Gjemnes kommune enten går inn fullt og helt i nye Molde kommune, eller alternativt tar initiativ til dannelse av en forpliktende samarbeidsblokk rundt Kristiansund, avslutter Vinsand.