Årmøte i Flemma Gravstedsforening - onsdag 11. mars kl. 20

 

ANGVIK BYGDELAG - ÅRSMØTE

Angvik Bygdelag varsler med dette om årsmøte i Angvik Bygdelag og Bygdestue, torsdag 19. mars, kl. 19.00 på Angvik Bygdestue.

Det blir også orientert om regnskap og aktiviteter i de underliggende prosjektgruppene Angvik Treningssenter og Angvikkonsertane.

Saker må være styret i hende minimum 1 uke før årsmøte. Send epost til kirstiangvik@hotmail.com.

Møteagenda blir offentliggjort i uka før årsmøte på www.angvikposten.no og på Angvikpostens facebook-sider.

 

Årsmøte i Grendahuslaget 26. mars 2026

 

Bygde - og kulturkveld i Flemma 6. februar

Frode Flemsæter med foredrag i et fullsatt
Flemma Grendahus (Foto: Lars Wiik)

"Bygda blir skapt av deg og meg i vårt daglige virke!" (Reidar Almås)

En utrolig trivelig, motiverende og underholdende bygde- og kulturkveld ble arrangert på Flemma grendahus i går, 6. februar 2026.

Hovedpersonen for kvelden var Frode Flemsæter, opprinnelig fra Flemsetra i Flemma, som kom «hjem» til sine egne – og tilhørere fra nabokommuner – med et motiverende og svært underholdende foredrag i et fullsatt Flemma Grendahus. Frode er ansatt ved Ruralis - Institutt for geografi og sosialantropologi ved NTNU, Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitet.

Frode la fram for tilhørerne resultater fra forskningsrapporter ved instituttet sitt – og det kanskje hyggeligste grunnlaget – hentet fra viser og betraktninger skrevet av hans far, Bjarte Flemsæter. Han skrev treffende refleksjoner fra bygdemiljøet og satte hendelser, utvikling og personer i bygda inn i et helhetsbilde. Visene og versene ble fremført av Frode, som både sang og spilte piano. Veldig artig for tilhørere som har levd noen år å høre igjen disse visene som faren Bjarte skrev.

– Folk opplever å ha det bra og meningsfullt også i små bygder – like godt som i større miljøer og byer.

«Framtida blir ikke til i ei glasskule, men blir skapt av deg og meg i vårt daglege virke», siterte Frode sin kollega Reidar Almås (professor emeritus), publisert i et debattinnlegg i Adresseavisa i 2005 med tittelen «Bygda som skaper seg sjølv».

Frode viste videre til forskningsprosjekter og eksempler knyttet til demografi, samt de stadige medieoverskriftene om flyttestrømmen fra landsbygda til byer og sentrale områder.

– I kommuneplanleggingen har det tradisjonelt i små kommuner vært et sterkt fokus på mantraet om å øke innbyggertallet og skaffe flere arbeidsplasser, nærmest uansett type – også når natur og matjord bygges ned. Men dette kan snus på. Folk kan ha det bra også om folketallet minker, og arbeid kan hentes fra andre miljøer. Det gjelder å ta vare på naturgrunnlaget og omgivelsene, verdien av kulturen, det som skapes i bygda, samholdet og felles aktivitetene.

Det ble vist til alle aktivitetene fra den tiden Frode kjente fra bygdene her: fellesarrangementer som karusellrenn, samlinger i forsamlingshuset, korps og kor, teaterlag og skuespill – og andre sammenkomster som bidro til å bygge sosial kapital og utvikling i bygdesamfunnet. Ingredienser som generelt skaper stedsutvikling, ble trukket fram: økonomi, natur, kultur og sosial kapital.
Dette viser levedyktigheten og motivasjonen hos bygdefolket til å fortsette det gode kulturarbeidet og samarbeidet som nå skjer rundt omkring i bygdene i Indre Gjemnes – og for øvrig i kommunen.

Foredragsholderen viste også til at samfunnet i økende grad har sentralisert beslutningsorganer, der institusjoner langt unna får treffe viktige beslutninger og avgjøre sentrale saker for lokalsamfunnet. Det blir ikke nødvendigvis riktigere beslutninger når eierskapet flyttes langt bort – lokalsamfunnet og de som føler ansvaret og skal leve med framtida, kan like gjerne være de som best kan forvalte sitt naturgrunnlag og sine omgivelser.

Kveldsmaten bugnet på bordene, laget av dyktige dugnadsfolk – og smakte fortreffelig! Medvirkende MålMedMening og Flemma songlag gjorde kvelden helt komplett med sine flotte framføringer av lokalt brukte sanger fra området.

En motiverende og underholdende kveld ble avsluttet i 22.30-tida – kvelden kunne knapt vært brukt bedre (alle tilstedeværende glemte visst åpningsseremonien for vinter-OL i Italia!).
 

Lars Wiik (tilhører)

Robinson og Fredag med comback på Angvik Gamle Handelssted

 

Viva Mexico! Lørdag 25. januar hadde Angvik Gamle Handelssted bebudet meksikansk aften. -Dette er en «once-in-a-lifetime»-opplevelse, hevdet Robinson, og mente at det dermed var den perfekte muligheten til å gjøre comeback for Robinson og Fredag som oppsøkende, anonyme matanmelder. -Selv om Angvikposten ikke har like stort opplag som Dagbladet, skal du ikke se bort fra at også disse leserne er opptatt av hva som rører seg på AGH hva gjelder kulinariske opplevelser. Som sagt, så gjort. Robinson og Fredag troppet opp i hotellets lobby kledd i fargerike gevanter for anledningen. Her fikk vi servert aperitiffen Spicy Margaritas kjekt akkompagnert av tiltalende meksikansk musikk. Aperitiffen ble en påminner om at vi nå skulle tre inn i et matunivers vi ikke er helt vant med. Både Robinson og Fredag våknet brått av dvalen, -denne drinken sparket virkelig fra. Og kvelden hadde såvidt begynt. Noen Spicy Margaritas senere ble vi loset opp til bordet av en velvillig servitør. Vi ble plassert på selveste krumtappen av hotellets rom; selveste festsalen. Meny og vinkart ble presentert, og ikke lenge etter kom den første av kveldens fem retter på bordet: Sjømatceviche Tostada. En virkelig innertier! Fredag priset de perfekt stekte kamskjellene, Robinson smattet fornøyd på den friske og spenstige guacamolen, og begge var særdeles bifallende til den tilhørende hvitvinen. So far so good. -Dette blir vanskelig å toppe, erklærte Fredag. Nettopp dette skulle også vise seg å stemme. Da andre rett , Kyllingtamal, ble servert, tok det ikke lang tid før vi lengtet tilbake til første rett. Vel var det velsmakende og balansert, delikat anrettet på et banan(?)blad, men her manglet det siste lille. -Jeg savner krønsj, erklærte Robinson. Det er rett og slett for lite tyggemotstand, og da blir det noe unisont. Uansett: selv om andre rett skuffet noe, var tredje rett straks på trappene. Dette var en rett vi hadde store forventninger til: oksekjake med papian. Kjøttet vart mørt, saftig og velsmakende, og her følte vi virkelig en smak av Mexico. -Krydret og balansert, men dessverre er maten kald, sa Fredag. Robinson hadde derimot fått varm mat på tallerken, men slet med å akseptere de frysetørrede ertene samt gulrøttene som var valgt som tilbehør. -Jeg nekter å tro at dette er autentisk meksikansk. Dette er meksikansk gryte 2.0. Begge var imidlertid nok en gang svært tilfredse med vinen, denne gang enn Ogier côtes du rhone, og dette mildnet skuffelsen over de nevnte frysetørrede ertene og den kalde maten. Fjerde rett hadde vi siktet oss ut allerede da vi fikk utdelt menyen. Dette så spennende ut! Med den friske Spicy Margaritaen vi hadde fått som aperitif, gledet vi oss til å få servert Mango Margaritas. Dette skulle bli en innertier. Selv om Robinsons første skje bare smakte salt, gikk skepsisen raskt over til en bortimot uhemmet begeistring. Tequilaskum og klementinsorbet ble faktisk bare bedre og bedre etter hvert som de ulike ingrediensene smeltet inn i hverandre. Faktisk så godt at Fredag sølte litt av desserten i fanget, men han lot seg ikke vippe av pinnen av den grunn. -Hvem skulle trodd at tequila passer til vin, utbrøt Fredag. Den musserende Falchetto Moscato Di Asti ble sammen med Mango Margarita en leken opplevelse - spesielt for Fredag som faktisk inntok hele tre glass av den sprudlende drikken sammen med desserten. Både Robinson, Fredag og resten av gjestene begynner nå å bli noe løse i snippen etter fire retter med tilhørende drikke, men enda er ikke kvelden over. Femte og siste rett er sjokolade og chilimousse, servert med maisiskrem, marsipan, kakaopulver og sjokoladesaus. På forhånd hadde Fredag uttrykt en sterk skepsis til marsipanen. -Jeg nekter på at marsipan er meksikansk. Det går jeg ikke med på. Etter et raskt google-søk finner han ut at marsipan er persisk, og påpeker at dette er så langt fra Mexico du kan komme. Det viser seg dog at det finnes en meksikansk variant med peanøtter, og Fredag setter sin lit til at det er nettopp denne varianten vi får servert. -Da vil kvelden være berget og den kalde hovedretten tilgitt. Robinson mener at så lenge det er sjokolade, er det grunn til å være fornøyd. Han er mer skeptisk til tuile, som han mener ofte blir brukt i alt for stor grad. -Det minner om grus, og selv om min familie eier et anseelig grustak, er jeg ikke like begeistret for dette i desserten. Når desserten endelig kommer på bordet observeres ekte glede ved bordet. -Den fryktede marsipanen, viser seg å være av den meksikanske sorten med peanøtter. -Dette er my kind of marsipan, smatter Fredag fornøyd. Robinson mener desserten har litt lite spice, og savner frasparket fra aperitiffen. Her får vi også en nøye utvalgt dessertvin til, en Tokaji Late Harvest fra Ungarn. Når det er sagt, er både Fredag og Robinson svært fornøyd med kveldens flytende tilbehør, men vi stiller oss likevel spørsmål ved hvorfor det ikke serveres meksikansk, eller i alle fall sør-amerikansk, drikke til rettene. -Er det et politisk statement, en støtte til den pågående kolonialiseringstrenden man ser på det amerikanske kontinent, eller kanskje redsel for amerikansk straffetoll, undrer Robinson. Fredag mener slike store politiske kommerser ikke skal diskuteres i festlig lag, og parerer med å fortelle underholdende historier fra sine opplevelser på keramikk-kurs. Summa sumarum har Fredag og Robinson en uforglemmelig aften på Angvik Gamle Handelssted. Vi applauderer ideen om å arrangere kulinariske temakvelder, og tillater oss å ønske oss flere av denne sorten. -Hva med litterær aften av typen Babettes gjestebud, undrer Robinson? -Eller asiatisk aften? Uansett: begge er enige om at dette var en kveld for minnebøkene, selv om det nok var et par knepp opp til toppkarakter denne gangen. Vi kommer gjerne tilbake på neste temakveld!