Uansett: selv om andre rett skuffet noe, var tredje rett straks på trappene. Dette var en rett vi hadde store forventninger til: oksekjake med papian. Kjøttet vart mørt, saftig og velsmakende, og her følte vi virkelig en smak av Mexico. -Krydret og balansert, men dessverre er maten kald, sa Fredag. Robinson hadde derimot fått varm mat på tallerken, men slet med å akseptere de frysetørrede ertene samt gulrøttene som var valgt som tilbehør. -Jeg nekter å tro at dette er autentisk meksikansk. Dette er meksikansk gryte 2.0. Begge var imidlertid nok en gang svært tilfredse med vinen, denne gang enn Ogier côtes du rhone, og dette mildnet skuffelsen over de nevnte frysetørrede ertene og den kalde maten.
Fjerde rett hadde vi siktet oss ut allerede da vi fikk utdelt menyen. Dette så spennende ut! Med den friske Spicy Margaritaen vi hadde fått som aperitif, gledet vi oss til å få servert Mango Margaritas. Dette skulle bli en innertier. Selv om Robinsons første skje bare smakte salt, gikk skepsisen raskt over til en bortimot uhemmet begeistring. Tequilaskum og klementinsorbet ble faktisk bare bedre og bedre etter hvert som de ulike ingrediensene smeltet inn i hverandre. Faktisk så godt at Fredag sølte litt av desserten i fanget, men han lot seg ikke vippe av pinnen av den grunn. -Hvem skulle trodd at tequila passer til vin, utbrøt Fredag. Den musserende Falchetto Moscato Di Asti ble sammen med Mango Margarita en leken opplevelse - spesielt for Fredag som faktisk inntok hele tre glass av den sprudlende drikken sammen med desserten.
Både Robinson, Fredag og resten av gjestene begynner nå å bli noe løse i snippen etter fire retter med tilhørende drikke, men enda er ikke kvelden over. Femte og siste rett er sjokolade og chilimousse, servert med maisiskrem, marsipan, kakaopulver og sjokoladesaus. På forhånd hadde Fredag uttrykt en sterk skepsis til marsipanen. -Jeg nekter på at marsipan er meksikansk. Det går jeg ikke med på. Etter et raskt google-søk finner han ut at marsipan er persisk, og påpeker at dette er så langt fra Mexico du kan komme. Det viser seg dog at det finnes en meksikansk variant med peanøtter, og Fredag setter sin lit til at det er nettopp denne varianten vi får servert. -Da vil kvelden være berget og den kalde hovedretten tilgitt.
Robinson mener at så lenge det er sjokolade, er det grunn til å være fornøyd. Han er mer skeptisk til tuile, som han mener ofte blir brukt i alt for stor grad. -Det minner om grus, og selv om min familie eier et anseelig grustak, er jeg ikke like begeistret for dette i desserten. Når desserten endelig kommer på bordet observeres ekte glede ved bordet. -Den fryktede marsipanen, viser seg å være av den meksikanske sorten med peanøtter. -Dette er my kind of marsipan, smatter Fredag fornøyd. Robinson mener desserten har litt lite spice, og savner frasparket fra aperitiffen. Her får vi også en nøye utvalgt dessertvin til, en Tokaji Late Harvest fra Ungarn.
Når det er sagt, er både Fredag og Robinson svært fornøyd med kveldens flytende tilbehør, men vi stiller oss likevel spørsmål ved hvorfor det ikke serveres meksikansk, eller i alle fall sør-amerikansk, drikke til rettene. -Er det et politisk statement, en støtte til den pågående kolonialiseringstrenden man ser på det amerikanske kontinent, eller kanskje redsel for amerikansk straffetoll, undrer Robinson. Fredag mener slike store politiske kommerser ikke skal diskuteres i festlig lag, og parerer med å fortelle underholdende historier fra sine opplevelser på keramikk-kurs.
Summa sumarum har Fredag og Robinson en uforglemmelig aften på Angvik Gamle Handelssted. Vi applauderer ideen om å arrangere kulinariske temakvelder, og tillater oss å ønske oss flere av denne sorten. -Hva med litterær aften av typen Babettes gjestebud, undrer Robinson? -Eller asiatisk aften? Uansett: begge er enige om at dette var en kveld for minnebøkene, selv om det nok var et par knepp opp til toppkarakter denne gangen. Vi kommer gjerne tilbake på neste temakveld!
.jfif)
.jpg)
